Her kommer en liten oversikt over noen av dem. Ut over det anbefales det på det sterkeste å lese og sette seg inn i gjeldende regelverk og dommerguidelines. Linker finner du nederst i artikkelen.

Målet med en gæðingakeppni konkurranse er å finne den beste ridehesten -en hest som islendingene kaller for en “Gæðingur.” Detter er hester av høy kvalitet som er en glede å ri og se på.

So -Here goes!
Det ries på en 300m lang ovalbane og man har generelt 3 runder eller 6 langsider til rådighet for å vise programmet sitt.

I Barneflokk og C-flokk har man 2 runder eller 4 langsider til rådighet.

I A-flokk må man også ha tilgang til en passbane på minst 175m.

Man skal vise hver gangart på en langside og man har en ekstra langside hvor man kan prøve å forbedre en gangart eller vise fram noe som er ekstra godt en gang til.

Det konkurreres i følgende klasser: Barneflokk (11-12 år), Ungdomsflokk (13-16 år), A-flokk ungrytter (13-21 år A-flokk ungrytter inkluderer også juniorryttere) B-flokk ungrytter (17-21 år) A-flokk og B-flokk senior (21+ år) og C-flokk. C-flokk er åpen for alle og er en fritidsklasse. Ryttere som starter i C-flokk har ikke mulighet til å starte i A eller B-flokk på samme stevne.
Alder regnes ut ifra det året rytter fyller år, dvs. alle har fødselsdag 1. januar det året de er født. Årsklassene regnes fra og med alder og til og med alder.

Til Nordisk Mesterskap skal det sendes 4 ryttere i hver klasse. Klassene er som følger: ungdomsflokk, A-flokk ungytter, B-flokk ungrytter, A-flokk og B-flokk senior.

Alle regler som gjelder for utstyr og skoing er de samme som i FEIF Sport Rules and Regulations.

Det gis karakterer for hva man viser innenfor markeringene på langsiden, men alt man gjør så lenge man er inne på banen taes med i totalbedømmingen av programmet. Dommerne lukker ikke øynene når man rir gjennom svingene.

I Gæðingakeppni bedømmes hestene på en poengskala som går fra 5-10. Det brukes også enkelt desimaler så man kan feks få 8,4 for en gangart.
Hvis en oppgavedel ikke blir utført får man 5 for denne som tilsvarer 0 eller ikke vist ganart.
Poengene regnes sammen til en endelig karakter som vil vises med to eller tre desimaler, feks 8,47 eller 8.473.

Programmet startes på en kortside hvor man hilser til dommerene. Programmet avsluttes etter at man har ridd tre runder og krysser midten av den siste kortsiden.
Det er ikke noe krav om at man skal hilse til dommerene når man avslutter programmet, men det er jo god stil å takke for seg før man forlater banen.
Hesten skal likt som i sport taes ned i skritt innen midten av første langside etter man avslutter programmet. Gjør man ikke dette kan det føre til diskvalifikasjon.

Det er ønskelig å se en hest med høyere fartskapasitet enn i sport, men det er fortsatt viktig at hesten er i balanse, selvbærende og flott i formen.

Man ønsker generelt å se de forskjellige gangartene i et høyere tempo enn man gjør i sportskonkurranser.

I Gæðingakeppni er man ikke like strenge på å dømme hardt ned for små feil som man er i sport.

Det er kun lov til å ri med pisk i barneflokk, ungdomsflokk (GDT) og C-flokk.
I gæðingatølt gjelder det samme regler for bruk av pisk.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Det er opp til rytteren å velge hvordan man ønsker å legge opp programmet. Det eneste man må tenke på er at alle 4 eller 6 strekkene MÅ brukes. (2 eller 3 fulle runder på banen).

I A-flokk skal pass i utgangspunktet vises på passbane. Man kan ri pass når som helst i programmet.
Det er lov å vise pass inne på ovalbanen feks om man ikke fikk pass på passbanen, men da kan man ikke få høyere enn 7,4 for pass. Dette er fordi man inne på ovalbanen ikke får vist langt nok strekk i pass.

Det er ikke nødvendig å skritte helt fra midten av den ene kortsiden til midten av den andre kortsiden. Det holder at det vises skritt mellom markørene på langsiden. Dvs at du godt kan tølte eller trave til godt ut i svingen før du begynner å skritte.

I Barneflokk teller karakterene for sits og innvirkning 50% av den totale poengsummen. I Ungdonsflokk teller karakteren for sits og innvirkning like mye som en av gangartene.

I Ungrytterklassene i B-flokk og A-flokk har alle gangarter, samt karakter for vilje og lynne og form under rytter lik vekt i bedømmingen.

I B-flokk teller karakterene for vilje og lynne og form under rytter dobbelt i utregningen.

I A-flokk teller karakterene for tølt, pass, vilje og lynne og form under rytter dobbelt i utregningen.

Gæðingakeppni som konkurranseform med hensikt å finne den aller beste ridehesten -en ekte «Gæðingur».

Speaker leser hestens navn før rytterens navn i seniorklassene A og B-flokk. Det er hesten som vinner og ikke ekvipasjen.I de andre klassene er det ekvipasjen som konkurrerer og speaker leser opp rytterens navn først.

Dette betyr også at dersom en rytter i A-flokk eller B-flokk etter uttagningen feks har to hester kvalifisert til finalen kan man finne en annen rytter som kan ri den hesten man ikke velger å ri selv. Dette gjelder kun for A og B-flokk (senior).

Hester som bukker, skvetter, løper ut, ikke adlyder eller på andre måter ikke samarbeider med rytteren eller skaper farlige situasjoner skal diskvalifiseres fra konkurransen og sendes ut av banen.

Hvis hesten forlater en bane som ikke er gjerdet inn med alle fire beina eller tråkker over gjerdet som markerer banen med et eller flere bein skal hesten diskvalifiseres fra konkurransen. Unntak for dette kan være om hesten tydelig ble skremt eller forstyrret av andre forhold rundt banen.

Dersom rytter faller av hesten blir man automatisk diskvalifisert.

Det er lagt vekt på utstråling og karisma, kraft og form under rytter.
Ordet «gæðingur» er ikke lett å oversette, det kan manske beskrives som en god hest, den beste hest, kvalitetshest, men ordet det beskriver hva vi ser etter, fart, bevegelser, gangarter, kraft og frihet, satt inn i en ramme med enkle og klare regler.

Konkurransene bedømmes av 3 eller 5 dommere og karakterene fra alle dommerene teller. I sport strykes høyeste og laveste karakter, dette er ikke tilfelle i gæðingakeppni.

Samtlige dommere som dømmer gæðingakeppnistevner skal være utdannet og godkjente av LH/GDLH. LHs gæðingadommere deles inn i to grupper: Lokallagsdommer (félagsdómari) og Landsdommer (landsdómari.

Under finner du flere nyttige linker og regler som det anbefales sterkt å sette seg inn i om man ønsker å starte gæðingakeppni

Link til regelverk for gæðingakeppni på engelsk

Link til stevnestruktur for gæðingakeppni 2026

Guidelines for gæðinga dommere

Liste over dommere i gæðingakeppni

Stevnestruktur for Gæðingakeppni 2026

Stevnestruktur Sport

Stevnestruktur Gæðingakeppni