Dermed saler de opp hestene, tar med seg et par kløvhester og legger ut på en lang ferd fra ytterst i Romsdalen, over fjellet og helt til Sverige for å handle kaffe.

Hundrevis av kilometer og flere uker på hesteryggen venter. Underveis forserer de bratte fjellsider, bunnløse myrer, snøstormer og ville elver, og til og med samvirkelaget i Dalsbygda.

Filmen byr på det meste man kan ønske seg av en westernfilm: revolverdueller, togran, vakre kvinner, hardbarka karer, dramatisk natur, solnedganger og selvfølgelig hester som tølter.

I dag er to av cowboyene fra filmen gått bort.
Vi minnes Oddmund Dyrhaug og Trond Aamodt, og hva passer vel ikke bedre enn å gjøre det med en kopp kaffe i sofakroken og en snau time med «For en neve kaffe» på TV-en.

Filmen er tilgjengelig i NRK sitt arkiv 

-I dag tenker jeg på Trond. Trond Aamodt, som red inn i solnedgangen. 

Våren 1995 satt Bjørn Kjersem og jeg og løste verdensproblemer over en kaffekopp. Vi hadde ryddet opp i de fleste, men ett sto igjen: kaffen. Kaffen var blitt så dyr. Etter mye fram og tilbake, så vi ikke annen løsning på det problemet enn å ri til Sverige og handle vår egen kaffe. Det gikk rykter om at kaffen var mye billigere der borte. Så vi fikk med oss noen likesinnede, salet på hestene, supplerte med et par pakkhester og noen ekstra ridehester og la i vei til Sverige for å handle kaffe. Korteste vei til svenskegrensa fra stallen til Bjørn var 420 kilometer. Det var bare å smatte på og klemme inn sporene hvis vi skulle komme tilbake før vinteren.

Det var første gang jeg møtte Trond. Høyreist, langbeint, lett slentrende gange, stålblått blikk så vidt synlig under hattebremmen. Trond var bureiser fra Nordmøre. En av de siste i landet av den sorten. Han hadde fått tildelt et stykke land og bygget en gård. Med egne hender og egen svette. Akkurat som på prairien i Nord-Dakota. Men han var nok mer cowboy enn bonde. Uansett, nå var også han tom for kaffe.

Trond var en mann av den stille sorten. Han snakket når han hadde noe å meddele. Trond var den fyren vi andre prøvde å ligne på. Han gikk rett inn i klisjeene til Louis Masterson – «…et blikk som fikk menn til å stivne og kvinner til å smelte.» Selv var han ikke opptatt av noen av delene. Han var bare en fin fyr å ri ved siden av, sitte sammen med ved bålet, og – ja, han var god å ha når vi skulle krysse horisonter.

En gang mistet hesten hans en sko. Det var i ura opp mot Storreset, rett under Svartfjellet, før Valldalen. Trond fant fram hammer, rasp, tang og søm fra saltaska. Før vi andre hadde kommet ut av salen, var den hvite hesten hans nyskodd. Selv Oddmund – ja, Dyrhaug, legenden fra Stugudalen, som selv hadde slått på noen tusen hestesko gjennom årene, selv han gjorde store øyne.

Vi ble lagt merke til der vi kom, for å si det sånn. Fire mann, en kvinne, åtte – ni hester.  Ved samvirkelaget i Dalsbygda for eksempel. Da vi bandt hestene til sykkelstativet og gikk inn og spurte etter cola og kroneis. Eller da vi kom ridende ned gågata i Røros en lørdag formiddag. 

Faktisk ble det laget et TV-program av handleturen vår. «For en neve kaffe» var hovedprogrammet til NRK på selveste juleaften i 1995. Det var den gang det bare var én kanal på NRK. Det er fortsatt den råeste westernfilmen tatt opp på norsk jord. Og den villeste kaffehandel øst for El Paso – med gunfight i Røros’ bakgater og forsering av bunnløse elver i ville fjell. For ikke å snakke om da vi tapte alle pengene våre i pokerspill med noen sleipe folldøler. Gode råd var dyre. Hjemme satt kvinner og barn og ventet på kaffe, og vi hadde spilt bort alle pengene. Det ble til at vi ranet toget, Dovreekspressen. Vi la oss i ambush, som det heter, og ventet på sørgående. Det er bare å søke opp «For en neve kaffe» på NRK for den som ikke tror meg.

Og vi red inn i solnedgangen. Selvfølgelig gjorde vi det. Ingen cowboyfilm med respekt for sjangeren, unnlater cowboyen som rir inn i solnedgangen. Det måtte bli Trond, tvillingbroren til Clint Eastwood. Det ble en nydelig scene. Og ingen tenkte på at det ikke er mulig å ri inn i solnedgangen når man er på vei østover til Sverige. 

Opptaket ble gjort ved at Trond snudde hesten og red tilbake da sola gikk ned. Men da skuespillet var over, kom han også ridende ut igjen, og livet fortsatte som før, på riktig kurs. Hvordan kaffehandelen gikk til slutt skal jeg ikke røpe.

Men nå har Trond ridd inn i solnedgangen for siste gang. Denne gangen kom han ikke ut igjen. Livet fortsatte ikke som før.

R.I.P., gamle cowboy …

Tekst og bilder er gjengitt med tillatelse fra Stein P. Aasheim.

Terna fra Kleiva er født i 2012 og har vært fast inventar i toppen i både avl og sport siden hun var 4 år gammel.

Hun kom fram i sin første avlsdom 4 år gammel i Grimstad hvor hun fikk en eksteriørdom på 8,34 med blant annet 9 for hals og proporsjoner. For rideegenskaper fikk hun 7,66 med 9 for sakte tølt og 8,5 for tølt, galopp, helhetsinntrykk og sakte galopp. Samlet 7,94.

Terna kom i dom igjen i Tresfjord en snau måned etter første visning i Grimstad.

Hun fikk her samme eksteriørdom på 8,34. For rideegenskaper gikk hun opp til 7.96 med blant annet 9 for sakte tølt, 8,5 for tølt, galopp, vilje og gemytt, helhetsinntrykk.Her fikk hun en samlet dom på 8,12 og 1.premie 4 år gammel.

I 2017 ble hun vist igjen på Backome og høynet eksteriørdommen betraktelig fra året før. Her fikk hun 8,51 med blant annet 9,5 for hals og 9 for rygg og kryss og proporsjoner.

For rideegenskaper fikk hun 8,04 med blant annet 9 for sakte tølt og 8,5 for tølt, galopp, vilje og gemytt og helhetsinntrykk. Samlet fikk hun nå 8,23.

Denne visningen gjorde at hun var kvalifisert til å representere Norge under VM i Nederland i 2017 i klassen for 5 år gamle hopepr.

Under VM hadde Erlingur Erlingsson overtatt tøylene.

Terna høynet eksteriørdommen ytterligere på VM og fikk 8,57 med blant annet 9 for hals manke og skulder, rygg og kryss, proporsjoner og høver.

Hun gikk også kraftig opp for rideegenskaper og fikk 8,35 med blant annet 9 for tølt, helhetsinntrykk og sakte tølt. Samlet fikk hun 8,44 og vant klassen for 5 år gamle hopper!

Etter VM ble det mer fokus på sportskonkurranser. I 2018 var Terna og Bernt på landslaget i sport til Nordisk i Sverige.

Duoen har masse gode sportsresultater

De var også på landslaget til Nordisk på Åland i 2022 og red der en b-finale i tølt.

Har allerede to avkom

Selv om hun har vært aktiv i sporten de siste årene har hun rukket å få to avkom via embryotransfer.

Hjemme på Havnås hos Bernt og Gabrielle står det to røde hopper. Edel født i 2021 og Elsa fra Havnås født 2022. Begge er etter fantastiske Abel fra Tyrevoldsdal som har hatt eventyrlige resultater i T1 de siste årene med sin rytter Sys Pilegaard. De tok blant annet med seg en sølvmedalje i T1 under sommerens VM i Nederland, med en 10ér for hurtig tølt -og har flere ganger ridd over 9 i T1.

Abel er vist i avlsdom og har 7,95 for eksteriør og 8,25 for rideegenskaper med blant annet 9,5 for tølt og 9 for ridbarhet, helhetsinntrykk og sakte tølt.

Han har en samlet dom på 8,14. For rideegenskaper uten pass har han 8,84 og samlet 8,53.

Far til Terna er Tigull fra Kleiva som er etter Hrynjandi frá Hrepphólum (8,23 og 1 premie for avkom) og Von fra Verket (7,84)

Tigull er selv bedømt med en eksteriørdom på 8,70 med blant annet 9,5 for høver, 9 for hals manke og skulder og proporsjoner, 8,5 for rygg og kryss og beinkvalitet.

For rideegenskaper har han 8,26 med 9,5 for galopp, 9 for helhetsinntrykk, sakte tølt og sakte galopp. Han har en samlet dom på 8,44.

Tigull har også fått 10 for sakte tølt og sakte galopp i en tidligere dom. Han ble i 2019 tildelt 1.premie for avkom.

Vi kjenner han også veldig godt fra konkurransebanen med Bernt og Gabrielle Severinsen i salen. Han har deltatt på mange Nordisk og VM. I 2011 vant han klassen for 5-års hingster, i 2013, 2015 og 2017 med Bernt og i 2019 og 2023 med Gabrielle. I tillegg ble han og Bernt Nordiske Mestere i tølt T1 i 2016. Trioen har også utallige Norgesmestertitler og topplasseringer i sporten.

Tigull fikk 1 premie for avkom i 2019.

Mor til Terna er Ösp fra Skarholt som er etter Óður frá Brún (8,34 og hederspremie for avkom) og Ósk frá Þverá, Skíðadal (7,85)

Ösp er selv bedømt med en eksteriørdom på 7,66 med blant annet 8 for hals manke og skulder og beinkvalitet.

For rideegenskaper har hun 8,48 med blant annet 9 for vilje og gemytt og 8,5 for tølt, trav og helhetsinntrykk. hun har en samlet dom på 8,15. Øsp representerte Norge i avl under VM i Herning i 2003.

NM 2023 ble Terna sitt foreløpig siste stevne. Nå er hun drektig med Lukku-Blesi frá Selfossi og vi ser fram til å se avkommene hennes danse på ovalbanene om noen år.